Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
Hvem var Fredrik Fredriksen?
Fredrik Fredriksen vokste opp i det lille kystsamfunnet Harkmark i Mandal kommune. Han var bare 17 år gammel da han 9. april 1940 hørte drønnene fra kanonene og så flyene som invaderte Kristiansand. Da onkelen hans, som var med i Milorg, ba ham om å delta i motstandsarbeidet, sa unggutten ja. Fredrik sto i beredskap, men Gestapo avslørte gruppen og arresterte ham før han rakk å utføre mange oppdrag.
«Min bror og jeg hadde satt ut garn i fjorden og skulle trekke dem om morgenen, og da hørte vi noen forferdelige drønn fra kanoner. Vi visste jo ikke hva det var, men vi fikk opp garnene med fisk og kom oss i land. Senere så vi også flyene som kom over Kristiansand.»
Erfaringene fra Arkivet, Grini og Sachsenhausen

Statsarkivet Kristiansand
Etter arrestasjonen måtte Fredrik stå oppstilt langs veggen i det beryktede avhørssenteret Arkivet. Tyskerne sendte ham videre til kretsfengselet i Kristiansand og deretter til Grini rett over nyttår i 1943. På Grini arbeidet han i «vedgjengen», der han hugget ved og bar tunge bører til brakkene. Sulten preget hverdagen, og fanger stjal ofte poteter og frossen kålrabi for å overleve. Siden Fredrik var under 20 år, mottok han i en periode en ekstra bolle suppe, men dette privilegiet forsvant den dagen han fylte 20 år.
Den 10. juni 1943 sendte okkupasjonsmakten ham til Tyskland med fangeskipet «Monte Rosa». Reisen endte i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
«Grini var jo rene himmelrike i forhold til hva som ventet oss i Tyskland.»
Her plukket SS ut Fredrik og fem andre fanger til en kommando som pakket og sendte utstyr til SS-forlegninger i hele Europa. Arbeidet foregikk under tak, noe som skjermet dem mot vær og vind. En av fangekameratene hans reparerte en defekt radio, og dermed kunne gruppen i hemmelighet lytte til nyheter fra London.
Fredrik bodde på brakke 23 sammen med andre norske fanger. Som nordmenn hadde de en høyere status i nazistenes rasehierarki, noe som ga dem lov til å motta matpakker fra Røde Kors. Disse pakkene inneholdt tørrmelk, smør og sigaretter. Han mottok til og med et hjemmebakt brød fra familien i Norge, noe som betydde mye for moralen.
En helt spesiell bursdagsgave
«Den 18. mars 1945 ble vi hentet ut av de hvite bussene. Det glemmer jeg aldri, for det var på min 22. geburtsdag.»
Etter nesten to år i Sachsenhausen mottok Fredrik det han selv beskriver som sin livs beste bursdagsgave. Den 18. mars 1945, på hans 22-årsdag, hentet de hvite bussene ham ut av leiren. Redningsaksjonen fraktet ham via Neuengamme og Danmark til Sverige. Han tilbrakte frigjøringsdagen i Helsingborg, før han i slutten av mai 1945 endelig kunne legge seg i sin egen seng i Mandal.
«Det var herlig å komme hjem! Spesielt å kunne legge meg i min egen seng med rene laken, det er en ubeskrivelig følelse. Og de der hjemme var selvfølgelig glade for å få meg hjem med livet i behold!»
Hvorfor historien er relevant i dag
Fredrik Fredriksen viet senere mye tid til å reise som tidsvitne for ungdom. Han observerte hvordan ungdommene ble berørt når de besøkte leirene og la ned blomster for å minnes ofrene. For Fredrik bekreftet disse reaksjonene at formidlingen av personlige historier har en avgjørende misjon for å hindre at historien gjentar seg.
«De er tydelig berørt av det de ser. Når jeg ser de legger ned blomster og står og holder rundt hverandre med tårer i øynene er det tydelig at reisene har sin misjon.»
Lær mer om historien til Fredrik Fredriksen
Intervju av Karine Næss Frafjord