Haakon Sørbye
Hvem var Haakon Sørbye?
Haakon Sørbye studerte ved NTH i Trondheim da krigen rammet Norge. Han var en lidenskapelig radioamatør. Han ble raskt rekruttert til den hemmelige gruppen «Skylark B». Der opererte han en radiosender som spionerte for briten. Han sendte livsviktig informasjon om tungtvannsproduksjonen på Rjukan til London. Gestapo arresterte ham i september 1941. Han endte som NN-fange i Natzweiler, dømt til å forsvinne i «natt og tåke». I senere til var Haakon et trofast tidsvitne hos Hvite Busser. Haakon Sørbye døde 15. september 2016.“Tro, håp, vilje, ønske og flaks er svaret på hvorfor akkurat jeg klarte meg. Det var en kamp for å overleve, men jeg kaller det en kunst.”
Erfaringene fra Natzweiler
Haakon opplevde en ekstrem fysisk nedbryting i fangenskapet. Vekten hans sank fra 70 til 55 kilo på bare to måneder. Han utførte umenneskelig hardt arbeid i steinbruddet. Leirkommandanten fortalte at krematoriepipen var den eneste veien ut. For å beholde forstanden i isolasjon repeterte han pensum og dikt for seg selv. Han bar også på historier om utrolig oppfinnsomhet. Han strikket fingervanter av opprekkede strømper ved hjelp av selvlagde trepinner. Denne ferdigheten reddet ham senere ved å gi ham lettere arbeid i leiren.
Budskap til fremtiden
Som pensjonert professor viet Haakon mye av sitt liv til å fortelle sin historie til skoleungdom, slik at den aldri skulle glemmes. Hans hovedbudskap var en advarsel mot hat og utstøting; han ba ungdommen passe på de i skolegården som føler seg ensomme eller blir mobbet, fordi det ofte er der rekrutteringen til nynazistiske miljøer starter. Han lærte ungdommen at det ikke er mulig å hate et helt folk, men at man kan hate et system som nazismen. Budskapet hans handlet om bevissthet og personlig ansvar for å hindre at historien gjentar seg.
“Pass på. Dere har et ansvar, følg det opp.”
Hvorfor historien er relevant i dag
Haakon Sørbyes historie er relevant fordi den viser betydningen av teknisk kunnskap og utdanning som verktøy i frihetskampen. Hans innsats med å formidle informasjon om tungtvannet minner oss om at enkeltpersoners handlinger kan endre verdenshistorien. I en tid preget av digital overvåking og fare for radikalisering, står hans råd om inkludering og kritisk tenkning som en tidløs rettesnor for et sunt demokrati. Hans «solskinnshistorie» midt i alt det mørke gir håp om menneskets motstandskraft.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Haakon var et av de mest trofaste tidsvitnene for Stiftelsen Hvite Busser og gjennomførte hele 38 turer på bare fire år. Han hadde en unik evne til å holde på oppmerksomheten til ungdommer ved å fortelle nøkternt og uten store ord, noe som gjorde alvoret enda mer gripende. Da han ble hentet av de hvite bussene i mars 1945, beskrev han møtet med de svenske sykepleierne som det første vennlige ordet på fire år, et øyeblikk som fikk alle de herdede fangene til å gråte.
Lær mer om historien til Haakon Sørbye