Knut Jensen
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført i 1996.
«En måtte prøve å greie seg som godt en kunne.»
Hvem var Knut Jensen?
Knut Jensen. Bilde fra fangekort. Riksarkivet.
Knut Jensen var en ung mann som kjente på et sterkt ønske om å kjempe for fedrelandet sitt da andre verdenskrig rammet Norge. Hans opprinnelige plan var å rømme over grensen til Sverige for så å ta seg videre til England. Der ønsket han å slutte seg til motstandsbevegelsen for å yte aktiv motstand mot okkupasjonsmakten fra utsiden. Skjebnen ville det imidlertid annerledes, da han ble tatt på svenskegrensen og arrestert. Bare 18 år gammel ble han sendt til fengselet i Møllergata 19 i Oslo, før ferden gikk videre til fangeleiren Grini. Knut visste på dette tidspunktet svært lite om de tyske konsentrasjonsleirene som ventet ham lenger fremme.
«Vi trodde vi skulle reise for å arbeide, stort mer visste vi ikke.»
Erfaringene fra leirene
I 1943 ble Knut ropt opp til transport og sendt med skip til Tyskland. Han ankom konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og opplevde her en langt tøffere behandling enn han var vant til fra Norge. Ved ankomst ble han snauklippet og ført inn i leirens brutale dagligliv. Allerede som 18-åring måtte han feire jul alene i et fremmed land. Knut minnes denne tiden med et visst vemod, der de hadde et lite juletre og fikk servert rødkål som han trodde var kokt på muslinger. Den største frykten i Sachsenhausen var likevel alltid trusselen om transport videre til ukjente steder.
Våren 1944 ble dette marerittet virkelighet da Knut ble sendt i kuvogner til utryddelsesleiren Majdanek i Polen. Han har senere beskrevet transporten som en reise i uvisshet, der fangene bare hadde små glugger i vogna å kikke ut gjennom. Majdanek var et fryktelig sted hvor over halvannen million mennesker mistet livet, og Knut måtte kjempe for å overleve hver eneste dag. Sulten var så ekstrem at fangene spiste alt de kom over, inkludert søppel, hunder og katter. Knut overlevde fordi han var ung og i god fysisk form, og fordi han ikke hadde familieansvar utover foreldrene hjemme.
Da russerne nærmet seg sommeren 1944, evakuerte nazistene Majdanek og sendte fangene ut på en dødsmarsj mot Auschwitz. Knut forteller om en ubeskrivelig lidelse under denne månedslange marsjen til fots. De hadde knapt mat og vann, og måtte overleve på løvetann og noen få poteter.
«Vi ble så sløve etter hvert og tenkte bare på å gå og holde oss på bena og overleve»
Vel fremme i Auschwitz ble han vitne til ytterligere grusomheter, som da fem mann ble hengt foran de andre fangene i romjulen 1944. Han ble til slutt sendt på nok en dødsmarsj i januar 1945 og måtte vandre gjennom et krigsherjet Europa før han endelig nådde Danmark på sommeren.
Budskap til fremtiden
Gjennom sine opplevelser formidlet Knut Jensen betydningen av å huske historien for å hindre at slike redsler skjer igjen. Sammen med fangekamerater som Arne Brattli understreket han hvor viktig det var å belyse nazistenes systematiske umenneskeliggjøring. Hans historie minner oss om at overlevelse ofte handlet om en kombinasjon av fysisk styrke, vilje og tilfeldigheter.
Hvorfor historien er relevant i dag
Knut Jensens beretning er relevant fordi den viser overgangen fra sivil ungdom til slavearbeider i nazistenes dødsleire. Den belyser de ekstreme forholdene i Majdanek, en leir som i ettertiden ofte har stått i skyggen av Auschwitz. Historien hans viser også menneskets utrolige evne til å holde ut selv når alt håp virker ute, og når sulten driver en til det ytterste.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Knut Jensen vendte tilbake til konsentrasjonsleirene i 1996 sammen med fangekameraten Arne Brattli. Det var et sterkt møte med stedene der så mange hadde møtt sin skjebne. Knut og kameratene så utover de store markene og minnes stanken fra krematoriene og brølingen fra SS-vaktene. Selv om han ikke ble hentet av de hvite bussene ved krigens slutt, ble hans vitnesbyrd senere en viktig del av formidlingen til nye generasjoner. Hans bidrag har hjulpet ungdommer til å forstå alvoret i krigens lidelser.
Lær mer om historien til Knut Jensen
Intervju av Karine Næss Frafjord